lørdag 24. juni 2017

Skapere

Jeg er med i et skaperkollektiv, Skaperverket, på Grünerløkka i Oslo

Her selger vi egenproduserte varer av ymse slag - kort, trykk, keramikk, papir, skinnprodukter, treprodukter, klær og annet

Det er en hyggelig butikk å være i, både foran og bak disken. Vi har litt av hvert, noe for enhver smak

Men altså!

Som sagt: egenproduserte varer. Hjemmelaget. Sydd. Heklet og strikket. Klippet og trykket og designet. Dreid og modellert. Med omtanke

Så kommer det en dame og kjøper fem produkter. Prisen er ikke så avskrekkende. Og hun spør om hun får rabatt når hun kjøper så mye?

Det er da jeg begynner å lure

Ville du spurt om rabatt på H&M? På matbutikken? I bokhandelen?

Nei, hun fikk ikke rabatt

tirsdag 20. juni 2017

Høy

Sønnen blir stor. Litt uoppmerksom i et par uker, og vipps så var han høyere enn meg

Samtale ved middagsbordet i dag:

- Jeg liker egentlig å være høy, jeg. Liker du det også, pappa?

Pappaen er enig. Det er kult å være høy

Heldigvis at han syns det da, siden han faktisk er høyere enn gjennomsnittet

- Men mamma, jeg spør ikke en gang deg om du liker det, du vet jo ikke noe om å være høy du

Kjepphøy er han i alle fall

onsdag 7. juni 2017

Argumenter

Du vet, når du for en gangs skyld tenker at du skal gå inn i en argumentasjon på Twitter - en utveksling av meninger på helt forskjellige plan - og så blir du grundig parkert etter fem minutter, fordi du ikke forstår hva motparten mener




tirsdag 6. juni 2017

Empatisk

Det er ikke alt jeg kan fortelle minsten, han er ekstremt empatisk - særlig overfor dyr. Så da nabopusen lørdag kveld terges så mye av skjærene at han faktisk glefser i seg en av dem, er jeg usikker på om det er noe minsten vil ta pent

Det går overraskende greit, selv om han syns litt synd på skjæra. Men såpass er vel naturlig

I dag kommer han løpende: - Mamma, pus har en mais i hodet!

Maisen er altså en flått, i ganske godt hold, kan man si. Noe som tydeligvis er nytt for bygutten

Han vil ta av flåtten. Det får han ikke lov til. Så kommer vi inn på hva som skjer med den når den faller av, han vil nemlig ikke få den på seg. - Da dør den. Forklarer jeg kort og greit. - Det er de små som ikke har sugd noe blod ennå, som er skumle, de setter seg fast på deg, ikke den der

Og der kikker empatien inn igjen. For hvor lenge lever de små før de suger seg fast? Det er jo skikkelig dumt for dem da, om de bare lever en veldig kort stund før de fester seg på en katt eller noe. De bør jo også få sjansen til å leve livet først?

Altså! Jeg er glad han har omsorg. Men for flått?!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails