mandag 11. desember 2017

Feberfantasier

En gang må jo være den første, sies det, for alt

Denne gangen altså for feberfantasier. Hallusinasjoner

Ikke jeg, men minsten. Med feber så høy at det blinker i termometeret før jeg har fått det inn i øret hans. Helt i svime, stakkar, uten at jeg egentlig forstår hvor syk han er

- Mamma, det er så høyt!

Jeg tror han mener sengen. Den er jo ikke noe høyere enn den pleier å være?

Det viser seg å være stemmene. De som står og roper borte i hjørnet på rommet hans

- Jeg hører dem, de roper så høyt. Men jeg forstår ikke hva de sier

Men vennen min, det er jo ingen her. Bare jeg, og jeg passer på deg

- Nå rører sengen på seg, mamma. Få den til å stoppe!

Han hulker og er redd. Samtidig som jeg kan snakke med ham, jeg får til og med helt klare svar på spørsmål om han vet hvor han er og hvem jeg er

- Dette rommet, mamma, det er helt uendelig stort!

Han er mer filosofisk enn vanlig. Og det er jo litt søtt, selv om jeg også blir redd. Nå har jeg altså opplevd dette også - feberfantasier. Et merkelig fenomen

tirsdag 5. desember 2017

6. desember

Det var en gang et julebord en lørdag kveld i desember. I Shippingklubben

De fant tonen raskt, og avtalte å gå på konsert på nyåret. De drakk en siste øl, gikk sammen til hjørnet av Rockefeller, og derfra gikk de hvert til sitt - han til Bislett, hun til Grünerløkka. (Den dag i dag er det flere som fortsatt ikke tror på akkurat det, at de gikk hver sin vei, men det er helt sant)

Det ble konsert i januar

Det ble leilighet. Baby. Bryllup. Rekkehus. Ny baby. Til og med stasjonsvogn. Nå er det blitt hus. Milliongjeld

Og i morgen er det 20 år siden den kvelden i Shippingklubben

Jeg skal si tiden flyr i godt selskap

lørdag 25. november 2017

Vinyl

Jeg er ikke så imponert over Fargerike akkurat nå. Som sagt er det fullt kaos i huset. Alt henger sammen, og ingenting forsvinner fra stua før sy- og soverom er klare. Syrommet skal enkelt fikses med vinylbelegg på gulvet, og vi finner et helt greit et. Som selvsagt må bestilles. Endelig kommer det. Vi trenger 6•3 meter. Rullen hentes, vi får buksert den opp på syrommet, gjennom loftet, og tenker jo at det er en veldig tynn rull, men hva kan vel vi om vinyl?

Akkurat nå tenker jeg at jeg kan fortsatt ikke så mye om vinyl, men om kvadrat og sånn kan jeg mer enn dem på Fargerike

For belegget vi har fått er jo ikke 6•3 meter. Det er 6 kvadratmeter

Så da blir det en uke til da, med fullstendig kaos

mandag 20. november 2017

Hysterisk

Det kan bli litt mye for en enkel sjel om dagen. Hjemme er det jo fortsatt fullstendig kaos. På jobb er det et par ting å ta tak i. Ungene krever jo sitt. Jeg har kjørt tur-retur Oslo-Elverum to dager på rad. Det nærmer seg et julemarked. Og vi topper forrige uke med et foreldremøte på skolen, med politiet. Hun mener det sikkert godt, men for sånne som meg er det ikke så lurt å få høre om trettenåringer som lyver, drikker og raner. Særlig ikke etter den der tur-returen til Elverum, på bekmørk E6 i duskregn, med tørre linser og uten kaffe

Jeg avrunder derfor torsdag kveld med et hysterisk innlegg om julemarkedet, på åttendeklasses foreldremøte. Jeg hører det selv, sånn halvveis inn i monologen, at jeg fremstår relativt gal, bestemmer meg for å være helt ærlig, og slår til med: - Om noen skulle tenke at jeg er litt på randen nå, så stemmer det på en prikk!

Høydepunkt som forelder på foreldremøte der altså

Heldigvis var ikke trettenåringen der. Han hadde sunket ned under bordet mens han stønnet - Mammaaaaaa, på en sånn måte som bare trettenåringer kan

mandag 13. november 2017

Hytteturfølelsen

Det er kaldt over alt. Det trekker en del fra under en dør, men ikke så mye som forventet fra vinduene. Jeg har ikke rene klær, eller de er vel et sted, men jeg vet ikke nøyaktig hvor. Tegnesakene er sporløst forsvunnet, selv om jeg vet at jeg har sett dem et sted. For øyeblikket har vi åpen løsning på soverommene, det er åpent mellom to av dem, og det tredje har ikke vegg mot gangen. Det viser seg at taket er gulbrunt istedenfor hvitt, og vi har vegger i alle varianter, fra gråhvit via babyrosa og aprikos til smurfeblå. Det er støv og tapetrester over alt. På kjøkkenet er det ikke avtrekksvifte. Da vi laget pannekaker i går, holdt vi på å utløse brannalarmen. Hvordan har noen kunnet leve i førti år uten avtrekksvifte på kjøkkenet? Ellers faller kjøkkenet ned, særlig plasthyllene i det ene høyskapet. Derfor står det meste i esker på gulvet. Noe som igjen fører til at det ikke er spesielt mye gulvplass å bevege seg på. Benken er heller ikke så romslig. Men vi har oppvaskmaskin. Den fungerer, da vi bare forsto at vannet var på og ikke av, og av da vi trodde vi slo det på. Det tok en times tid før vi forsto det, men det gikk heldigvis bra. Vi har et vaskerom som er ørlitegrann større enn vaskemaskinen. Men vi har faktisk fått plassert den inn, det gikk lettere enn fryktet å få løftet den over doen. Man må riktignok være slangemenneske for å få klærne inn og ut av maskinen, men den står bom stille når den sentrifugerer, i motsetning til på forrige bad, der den flyttet seg 40 cm hver gang vi vasket klær. Fordelen med lite vaskerom er at maskinen ikke har noe særlig plass å flytte seg på. I gangen er det så kaldt at vi får neglsprett når vi tråkker på gulvet uten sko. Det bør nok isoleres litt der. Og legges nytt gulv. Flisene som ligger der nå er løse og brukket, nesten alle sammen. Mannen ønsker seg i tillegg ny ytterdør, med fine vinduer og kodelås. Minsten vil ikke ha kodelås på døren, han syns det er skikkelig stas med egen nøkkel. Det er forresten flere steder vi bør isolere litt, det har vært -4 grader i helgen, og som sagt er det iskaldt over alt. Hvordan skal dette gå når det blir virkelig kaldt ute? Nå har vi ikke begynt med den største oppussingsjobben vi har foran oss, vaskerom og kjøkken, men vi har fått en forsmak på det, siden vi som sagt tidligere har en åpen løsning på soverom, med manglende vegger. I morgen får vi forhåpentligvis vegger igjen, i tillegg til en helt ny vegg i stua. Da får vi på plass kommoder til klær, håndklær og sengetøy, og vi kan flytte tv og ruter på plass der det skal stå sånn på sikt. Enn så lenge har vi ikke trådløst som dekker hele huset, og eldstemann må sitte ute i stua sammen med oss for å få tilgang til internett. Vi har alle vårt å slite med, som dere kanskje forstår. Men det er vel mer et i-landsproblem å ha så stort hus at wifi-en ikke dekker hele. Det blir jo også litt mer sosialt når han sitter i stua. Vanligvis ser vi ham bare i forbindelse med mating og når han sier god natt. Onsdag og torsdag skal jeg studere, på Elverum. I helgen har jeg butikken. Jeg skal også få klar vaktlistene til julemarkedet. Og så har jeg jo en helt vanlig 100 % jobb. Vi flytter mye rundt på esker, på leting etter andre esker, og sy har jeg ikke gjort på fem uker. Ikke rart jeg ikke selger noe i butikken for tiden. Jeg har totalt mistet oversikten, faktisk over nesten alt. Det eneste jeg har kontroll på er tannbørste og vinåpner.

Men hva gjør vel det, når vi kan våkne opp til dette hver dag


LinkWithin

Related Posts with Thumbnails