Brudeferden til Hadeland

Sol og lørdag og på vei til bryllup. Vi sitter i bilen og er endelig på vei i retning Hadeland og Dokka. Det er alltid litt hektisk når man skal pakke for fire personer, med to ganske masete gutter rundt bena. Men endelig er vi i bilen og har relativt god tid. Eldstemann leker tyve spørsmål, og vi svarer så godt vi kan på blant annet: "Får gamle damer på hundre, nitti og åtti fregner? De har jo veldig sånn skrukkete hud", og "Kan man få fregner på tissen?" Og så videre...

Helt til mannen, like etter Nittedal sentrum, vrenger bilen av veien og sier "Dressen. Jeg har glemt dressen. Tror jeg". Å jo da, ganske riktig, dressen henger igjen hjemme i gangen. I det minste sier han ikke: "Har du husket å ta med dressen?". Jeg oppviser her altså århundrets beste selvkontroll, teller til ti og ti og ti, og sikkert enda en gang til ti, sier bare en gang Fy faen, og så tar jeg opp telefonen for å ringe mamma og fortelle at vi dessverre ikke rekker vielsen. Jeg som aldri er for sen til noe, dette er hardt.

Trøsten fra den kanten er at det er mange som har glemt dressen. Som om det hjelper meg at onkel Birger glemte den til hennes bryllup i 1972!

Turen fra Nittedal til Oslo blir unnagjort i stillhet, mens jeg tenker at jeg er glad vi ikke har med svigermor i alle fall. Hadde hun vært med, er jeg sikker på at mannen bare hadde kjørt stille og rolig til neste rundkjøring og tatt en hel runde der. Hun kan jo uansett ikke veien til Hadeland...

Etter hvert slapper jeg litt av, og tenker at vi kan jo rekke det, det er fortsatt nesten to timer til vielsen. Ringer pappa, og forstår ganske fort at han ikke har noen særlig tro på Roa - Dokka på en og en halv time. Da gir vi opp, og kjøper is i steden. Gutta skulle uansett ha vært igjen på hotellet på Gran, så det er bare jeg som ikke får det akkurat som planlagt.

Resten av bryllupet går smertefritt, i alle fall for vår del, med relativt greie barn, masse god mat og vin, kaker og sang. Brudeparet kan trøste oss med at vielsen er tatt opp på video, så vi får vel en mulighet til å se deres Ja, og halv ett går vi og legger oss.

Så tross alt kan vi være enige om at det hadde vært en fin tur. Og mannen kan glede seg til å bli minnet på dette i mange år fremover...

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer