Brannstasjon
Herregud, jeg er blitt gal. Jeg er blitt en sånn en . En som står på Sprell, halv ti en kveld, og roper til betjeningen: Jeg må ha en brannstasjon! Jeg må ha den der - hvor er de? Har dere ikke flere igjen? Hvis dere ikke har flere på lager, må jeg kjøpe den som står der ( sammenskrudd og kjempestor og veldig upraktisk å pakke inn på julaften) . Hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon, blir det krise på lørdag! Med det samme jeg sier det, hører jeg at det er helt galt. Det er helt vilt. Det blir ikke krise hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon. Det er minstens høyeste ønske, men noen krise er det vel neppe snakk om? Det vil bli sutring. Og sinna gutt. Og mye mas. Men ingen krise . I Norge finnes det jo bare en krise for tiden, og dette er jo ikke på et sånt nivå! Heldigvis får jeg kjøpe brannstasjonen. Det er antakeligvis den siste i Norge. Den er veldig fin, i mammas øyne i alle fall. Minsten ønsker seg egentlig en Brannmann Sam-stasjon, med Brannmann Sam-bil og